GissGiss sine notisblokker

The best memorie

gissgiss — Tue, 06 Jul 2010 23:44:56 +0000

Alle de tingene vi gjorde den sommeren. Husker du? , skrev hun før hun la fra seg brevet og ble sittende å tenke tilbaketil den sommeren som hadde vært deres. Husket hvor varmt det hadde vært og alle nettene de hatte hatt forbudte, små møter nede på stranden. Husker du den natten, det var rett før det ble torden, og vi møttes nede ved stranden? Husker du hvor varmt det var i vannet akkurat da? Hu husker hvordan de hadde sittet i vannkanten, mens solen hadde begynt å stige opp på andre siden av vannet. de hadde begge visst at de ikke kunne bli særlig lenger. At det nå var snakk om minutter til de måtte ta farvel med hverandre for denne gangen. Husker d hvordan vi begge grep etter den andres hånd? Hun lot hendene gli gjennom det lange håret sitt, som om det fortsatt kunne finnes noen sandkorn igjen, til tross for at det var lenge siden hun hadde vært på stranden. Ble sittende å stryke over de tørre leppene etter hun hadde tent seg en røyk. Nippet til glasset med rødvin. Hun var usikker på om hun egentlig ville fortsette, men valgte å gjøre det.
Husker du bilturen ned til hytta? Da blikkene våre møttes i speilet? Små, skulte blikk mens P4 spilte årets sommerslager på radioen og de andre lå hulter til bulter og sov. Hun lukket øynene, mens hun trakk et dypt drag av røyken. Husket hvordan hun hadde sittet å studert han mens de lå på E6en. Hvordan det mørke håret hans krøllet seg nederst i nakken. Hvordan høyrehånden hadde ligget bestemt på rattet, mens han lente den venstre mot vinduskarmen. Hvordan han innimellom skiftet til å styre med venstre, mens høyrehånden lå på girspaken. Hun hadde ikke sovet de syv timene det tok å kjøre til hytta. Hun mintes den smertefulle ventingen. Unnskyldningene om at man lå etter med papirarbeidet og hodepinen. Tror du at noen skjønte hva vi egentlig drev med? Hun mintes unnskyldningene om sykkeltur og hans unnskyldninger om joggetur, men sannheten var at de møttes på andre siden av vannet. Hvordan hun hadde kastet fra seg sykkelen og smeltet sammen med han. Med mose under ryggen. Oppetter treet, på svaberget. Kroppen min nekter å glemme kjærtegnene dine. Hvordan kunne den? Det var for godt til å glemme. Det hendte fortsatt at hun våknet varm av svette, mens kroppen skrek etter berøringene hans. Hun hadde testet andre menn, men det ble aldri helt det samme. Selv om hun beit tennene sammen og lukket øynene. Hun klarte aldri å overbevise seg selv om at det var han. Aldri. Selv om hun prøvde så godt hun kunne. Selv om hun prøvde alt hun maktet. Selv om hun prøvde alt hun trodde gikk an…

Fortsettelse følger…

En natt fylt av andres blod

gissgiss — Thu, 20 May 2010 18:21:26 +0000

Ute av byen, endelig ute av byen. Byen som ikke hadde laget andre ting enn arr i sjelen min siden barndommen. Det pissregnet og vindushviskerne sto på full guffe for å prøve å skyve bort vannet fortere enn det kom, forgjeves. Jeg hadde stått på terskelen av fysisk og mental ødeleggelse, og nå var det uansett for sent å gjøre noe med det. Arrene i minnene mine, i sjelen var for dype til det. Og i tillegg hadde jeg latt blodet flyte. Takk Gud for at det ikke var mitt eget.
- Gud? Hva er vel Gud? Jeg spyttet ordene ut, mens jeg fomlet etter røykpakka jeg hadde slengt fra meg i passasjersetet ved siden av meg. Jeg skiftet fil uten å blinke og trykket gassen dypere ned i bånn for å kjøre forbi en diger lastebil. La meg inn foran den og forsvant fra den. Det eneste som mangla nå var at det, til tross for det elendige været, var en eller annen sivil patruljebil et sted. De var de eneste som kunne finne meg. Folk hadde lett lenge, selv jeg hadde lett, men ingen hadde funnet meg og ikke faen om noen skulle finne meg nå. Jeg fiklet en røyk ut av pakka og så en lighter ligge i koppholderen, nede ved giret. Mens jeg røyket tenkte jeg tilbake til de avfyrte skuddene. Hvordan blikkene til folk hadde blitt helt paralysert når de så at jeg sto der med et ladd gevær og bare plaffa rundt. Jeg tenkte på hvordan øynene deres hadde lukket seg når kulene hadde truffet dem og hvordan øynene igjen hadde åpnet seg når det gikk opp for dem at de hvert øyeblikk kom til å trekke sine siste åndedrag. Noen hadde trygllet, bedt og spurt hvorfor. Jeg hadde ikke svart, bare rettet geværet mot dem, gått litt nærmere, siktet litt bedre, før jeg hadde avfyrt.

Jeg hadde aldri passet inn. Jeg hadde alltid vært en bortkommen brikke fra et helt annet puslespill. Jeg hadde nektet å la meg presse ned, nektet å la meg bli lirket på plass i det jævla puslepillet som ikke var mitt, slik at alt skulle bli vakkert. Og tålmodigheten min var slutt. Jeg aksepterte ikke lenger rollespillet og jeg hadde beluttet å ikke delta lenger. Når blodet strømmet fra de livløse kroppene, så jeg meg selv utenfra. Jeg var Gud. Jeg var Satan. Jeg bestemte hvem som skulle få leve og hvem som måtte dø. Jeg viste meg der for meg sjøl, og alt som omga meg, i denne tomheten som alltid hadde fulgt meg rundt i tilværelsen. Gjennom livet mitt hittils hadde jeg møtt på folk som var positive. Så forbanna positive at jeg bare ønsket å spytte de i tryne så fort de åpna kjeften. Disse menneskene som mente at livet hadde noe å tilby, et mål. De hadde prøvd å få meg til å se det positive, lukte på blomstene og føle livet. Jeg var drittlei av alt dette idiotipratet deres. Herregud så lei jeg var av det! Takk Gud for at jeg slapp å høre det babelet deres noe mer.
- Takk Gud? Der nevnte jeg Han igjen. Jeg hadde da aldri trodd på Han. Skulle jeg tro, måtte Han bevise og det hadde han ennå ikke gjort. Men jeg hadde alltid trodd på livet, på døden. Jeg hadde alltid vært fascinert av døden, i det skjulte. Etter at foreldrene mine døde i en bilulykke når jeg var 10 år hadde jeg blitt sendt veggimellom ulike psykologkontorer og barnevernet. Ingen hadde noen gang skjønt seg på meg. Jeg hadde til slutt blitt gammel nok til å passe på meg selv, og jeg er den dag i dag overbevist om at de fæle kjerringene på barnevernet hadde sukket fornøyd når de skjønte at de slapp å ha noe mer med meg å gjøre. Jeg er ganske sikker på at jeg var den verste ungen de hadde hatt med å gjøre. Etter hvert som jeg ble eldre klarte jeg også å lure psykologene. Jeg hadde alltid vært flink til å snakke for meg. Jeg hadde snakket de rundt seg selv. Når de spurte, svarte jeg med spørsmål tilbake. Jeg var et menneske de kunne prøve å skjønne, høre, flese av, men til slutt ble jeg forbannet og da hadde de ingenting å stille opp med, for galskap er noe jeg er fanget av. Jeg hadde alltid vært fascinert av blod. Jeg hadde en stund stått å fotokopiert bilder, med øynene mine, av disse blodige kadaverne som noen kanskje ville finne en dag. En dag jeg kom til å være langt borte. Nå var det ingenting som betydde noe lenger. Jeg hadde alltid vært på flukt uansett.

Jeg lo, en latter mine venner ville betegne som psykotisk, mens jeg stumpa røyken i det allerede overfylte askebegeret. De ville aldri kunne betegne noe som noe igjen. Alt de hadde nå var evigheten bak lukkede øyne og livløse kropper. Jeg hadde smilt mens jeg sto å fylte opp nye kuler. Noen skadeskutte overlevende prøvde å komme seg vekk, gjemme seg, men de var for treige. Jeg var for kjapp. En spurte hvordan jeg kunne gjøre noe slik mot venner. Jeg hadde svart at jeg bare ønsket å utforske vennskapet uten noe håp om å avsløre falskheten deres. Min falskhet. Falskheten jeg hadde levd med hele livet. Det var det jeg hadde sagt før jeg hadde plaffet henne ned. Gråten, hylene deres svei i øregangene sammen med skuddene og jeg satte på noe musikk for å slippe å høre det. Livet spilte meg et puss ved at den første låten som kom på var den oppløste gruppa Spans “Psycho Killer”. Jeg fiklet frem en røyk til, trommet takten til sangen mot rattet. Tankene føk tilbake i tid, fra morgenen, da jeg våknet etter nok en fyllekule, med en størknet, falsk kjærlighet ved siden av meg. Jeg hadde stått opp og merket blikket hennes i ryggen min.
- Kan du ikke komme å legge deg igjen?, hadde hun spurt. Jeg hadde bare gått naken inn på doen hennes å pissa før jeg fant et glass i skapet og fylte det med vann. Hun hadde spurt igjen og jeg husker at jeg var oppgitt av all denne kosen en jente trengte. Når de var fulle, var det bare å gi de litt ekstra oppmerksomhet, fikse noen drinker derretter å kysse henne, late som om det var henne jeg ville ha og dermed følte de seg sett og tatt vare på. Iallefall fremtil neste dag. Jeg hadde grepet med meg tobakken og hevet meg på senga igjen. Så ikke på henne, ble bare liggende med hodet støttende mot veggen, mens jeg hadde rullet meg en røyk. Hun hadde begynt å stryke meg nedover magen og det tok ikke lang tid før pikken min reagerte. Kroppen reagerte, men hjernen var ikke med. Dagen før hadde jeg bestemt meg for hva som skulle gjøres. Jeg hadde sittet hjemme hos meg selv med den siste wiskeyflaska og planlagt. Tankene mine. Jeg kom tilbake til virkeligheten når leppene hennes hadde omsluttet den harde pikken min. Hun lot tungen skli rundt. Jeg visste hun var flink til det, men brått trakk hun seg tilbake.
- Hva er det med deg? Liker du meg ikke lenger? Jeg hadde svart at jeg gjorde det. Husker jeg tenkte at jeg fikk spille hovedrollen i livet hennes litt til. Slo av gloa på siggen og lagt den fra meg på kanten, før jeg rullet over på siden og kjærtegnet brystene hennes. Lot hånden skli nedover magen hennes. Hørte hvordan pusten hennes ble tyngre, før jeg satte meg opp og fingret henne. Så hele henne, nøt synes at naken hud, pupper, våt fitte. Hun stønnet høyere nå og jeg så hun grep tak i puta. Jeg rullet henne over på magen og hun skjønte tegninga. Stilte seg på alle fire og den deilige sprettrumpa sto klar og lokket på meg. Jeg grep tak i den venstre hoften hennes, mens jeg smurte på med fittesaft for å våte henne mer opp. Lente meg over henne, var fortsatt ikke inni henne. Grep skulderen hennes med den andre hånden og skjøv henne innpå pikken min. Presset meg lenger inn, gled ut, gled inn, gled ut, gled inn. Jeg klemte brystene hennes, bet henne på halsen, klorte henne på ryggen. Jeg digget at jeg kunne gjøre hva jeg ville med henne. Idet det gikk for meg, trykket jeg innpå et par ganger, litt ekstra hardt og jeg hørte hun skrek. Jeg ble liggende over ryggen hennes å nyte de siste restene av orgasmen, før jeg trakk meg ut og klemte ut de siste restene mellom beina hennes. Hun sank sammen og jeg la meg ned igjen. Tente røyken igjen og merket at hun lå å tittet på meg igjen. At hun ikke kunne se å gi litt faen i det.
- Du er så forbanna deilig, vet du det?, spurte hun.
- Jeg hører du si det. Ikke noe å takke for, smilte jeg sleskt til henne.
- Vil du være med en tur i dusjen? Faen som hun spurte…
- Nei, jeg må straks stikke. Har ting å ordne idag.
- Å? Jeg hørte på stemmen at hun var skuffa. Jeg var vant til å skuffe folk uansett. Orka ikke bry meg. Jeg hadde nok med å finne på en løgn til en gammel slektning for hvorfor jeg kom på besøk. På en eller annen måte måtte jeg jo få tak i den rifla. Jeg gikk naken ut på badet igjen og tørket pikken. Skylte vann i trynet og tok litt tannkrem på fingeren og dyttet den i munnen. Kjente den sterke smaken blande seg med røyksmaken og alkoholånden fra gårsdagen, før jeg skyllet munnen. Trasket inn på soverommet og så at hun fortsatt lå i senga. Ingen av oss sa et ord. Det passet meg perfekt og jeg begynte å kle på meg. Fant en sokk på vei til å snike seg under senga. Hun krøp nærmere meg i senga, lente seg over skuldrene mine og kysset meg på halsen. Jeg reiste meg opp.
- Du…. Sikker på at alt er bra med deg eller? Hun begynte å spørre igjen. Nå begynte jeg å bli lei.
- Niks, ingenting er galt. Bare litt fyllepine og begynner å få dårlig tid.
- Okei… Kommer du til Egil i kveld eller? Det er jo bursdagsfest der.
- Jupp.
- Okei, men da sees vi der da? Hun sto ved siden av meg nå. Naken. Jeg bare tittet rolig på henne og svarte at det kom vi sikkert til å gjøre, før jeg tenkte meg om og la til at jeg muligens ble litt sein.

Ute på gata hadde jeg tent meg en røyk mens jeg gikk hjemover for å hente bilen. Jeg gikk ikke engang innom leiligheten, bare satte meg i bilen å kjørte til en grandonkel jeg visste hadde flere våpen hjemme. Han var med i jaktforeningen i byen, men var ikke like ofte med lenger. Han var begynt å bli gammel og dessuten ganske surrete. Jeg ringte på før jeg gikk inn å ropte at det var meg som kom på besøk. Jeg fikk ikke noe svar, men jeg hørte tven stå på i stua, så jeg gikk inn der. Først via gangen med flere trofeer i, og geværene. Når jeg var liten husker jeg han prøvde å få meg med i foreningen. Mente at nærkontakt med naturen ville være bra for meg. I tenårene hadde jeg vært frekk og oppsnasig mot han, men likevel hadde jeg fått sove på gjesterommet når jeg hadde rømt fra enda en fosterfamilie. Han hadde lært meg om våpen før. Hvordan jeg skulle bruke de og til slutt av ren og skjær samvittighet hadde jeg blitt med han på elgjakta senest i fjor. På en måte ønsket jeg ikke å lure han. Skuffe han, men han hadde blitt så rørete at han knapt ville få det med seg uansett. Han satt i stua og så repriser av “Norge Rundt” og smilte mot meg da jeg kom inn i stua.
- Så godt å se deg, unge mann! Jeg skulle til å ringe deg å spørre om du kunne klippet plenen for meg. Du vet, det gresset det gror så fort.
- Jeg kan gjøre det i morgen, hadde jeg svart og satt meg i sofaen. Vi småpratet litt til han duppet av og jeg smøg meg lydløst ut i trofégangen. Visste hvor kulene lå og dro meg meg en pakke og hektet ned riftla. Satte det pent fra meg, så stille jeg kunne og gikk ut i stua. Satte meg på huk foran han og klappet han på skuldra. Han skvatt litt.
- Oisann, jeg duppa visst av litt jeg. Jasså, er det du som kommer på besøk?
- Jeg har vært her en stund. Jeg kommer innom i morgen å klipper gresset i hagen, smilte jeg.
- Javel, ja jeg er vel ikke det artigste selskapet. Kom deg nå ut å gjør noen fantestreker.

- Han visste ikke hvor rett han skulle få, tenkte jeg mens jeg kjørte forbi enda en av disse pokkers trailerne. Regnet hadde begynt å gi seg nå, motorveien var tom, så jeg gasset mer på. Møtte en og annen trailer. Jeg visste ikke hvor jeg var på vei. Bare at jeg var på vei vekk fra livet. Sjelen min var forlatt utenfor selve tomheten. Vinden utenfor beveget seg på leting etter sin slutt i en allerede avsluttet verden.

And once we get it started, I ain’t trying to stop

gissgiss — Mon, 26 Oct 2009 21:41:45 +0000

- Jeg savner ikke nødvendigvis sexen, men nærheten, sukket hun. Der satt to venner som ikke hadde sett hverandre på evigheter å tok en kopp te. Reltativt nysingle begge to. Det var de som hadde gjort det slutt med sine respektive kjærester, og ingen av dem angret. Så det hadde blitt en del prat om forhold og sex. På den tiden de ble kjent, hadde de begge vært festglade mennesker som hadde hatt mange sexpartnere, men av en eller annen grunn hadde de aldri hatt sex med hverandre. På en fest hadde de sittet å snakket om nettopp det og han hadde sagt at det ville bli sært, de hadde begge hatt sex med venner av hverandre og dessuten var de såpass gode venner. Hun hadde dessuten tenkt at han var på en mye høyere skala enn henne. Hun visste at mange av venninnene hennes syntes han var dritkjekk. – Ja, jeg er enig med deg der, sa han etter litt. – Jeg savner en å holde rundt, en å kunne gi en klem til. Og faen, så varmt det er her inne! Han reiste seg opp å dro av seg jakka. Nederste delen av magen hans kom til syne. Den harde, veltrente magen hans. Ikke det at hun noen gang hadde vært forelsket i han, langt derifra, men det var vel lov å synes at en kompis er kjekk uten at det var noe mer enn det? – Mm.. Men jeg har blitt mer kresen, sa hun og fortalte at hun hadde roet ned festingen og all sexen. – Jeg vil ikke ha sex med hvem som helst lenger, men heller holde meg til en, det er bare å finne han. – Det klarer du vel, sa han og smilte. – Tja, altså jeg veit hvem jeg kan få det av, men for det første så er den personen ikke all verden, verken i senga eller ellers… – Og for det andre? – Jeg er lei av å fake. – Jeg aner ikke om noen av jentene jeg har hatt meg med, har faka, men jeg prøver alltid å gi jenta orgasme før jeg selv kommer. – Ah, så du er gentleman? – Ja, du kan vel si noe sånt, men jeg mener ikke å skryte. – Pff, er bare å skryte i vei det. Jeg synes at om en person er god til en ting, skal man si det til han. – Haha, det veit jeg hvem du har lært av, lo han og de ble sittende å minre tilbake til en svunnen tid, der hun og en de begge kjente hadde holdt på heftig. Etter en liten stund ble de sittende litt i stillhet, hun begynte å ane at det var mulighet for at de muligens kom til å havne til sengs i kveld. Hun tente en røyk og dro inn en dypt drag. Kastet røykpakka bort til han. Han dro en røyk ut med tennene, gliste til henne og tente den. Tok en drag og møtte blikket hennes. – Jeg kunne godt tatt deg nå. – Det tviler jeg ikke på, sa hun og ble litt usikker på om hun skulle la det skje. På en måte hadde hun da satt standaren og fått pult inn den nye leiligheten. Dessuten hadde hun gått i flere dager å vært sinnsykt kåt. Hun hadde vært på nære nippen til å kontakte mennesker, si ja til noe hun ikke egentlig hadde lyst til, bare for å få tilfredstilt seg, men istedenfor hadde hun blitt liggende å fantasere om hete netter for lenge siden. – Såå? – Jeg har sittet å vurdert det lenge, smilte hun. – Haha, har du det? Kult! – Jaa, men jeg er ikke helt sikker. – Vel, kose kan vi i det minste gjøre, sa han og dro litt på smilet, dyttet henne bakover i sofaen og la seg ved siden av henne. Lot hånden skli rundt livet hennes og dro henne enda nærmere. Kysset henne lett på halsen. Hun strøk han oppover ryggen, mens hånden hans forsvant under toppen og oppover mot brystene, utenpå bhen. Leppene deres møttes, først prøvende, før han bet henne i underleppa, tungene flettes. Hun hørte en liten kurring fra halsen hans, skjønte han likte det, og hun tok tak i rumpa hans, dro han enda tettere. Hånden hans skle ned, utenpå pysjbuksa. – Du er varm, kjenner jeg. Hun stønnet lett og lot han fortsette. Hun kjente den stive pikken hans mot låret, lot hånden gli lett innenfor bokserkanten. Ertet han, berørte staken såvidt. Og han lot hånden skli ned i pysjbuksa hennes, skjøv stringen til side og hun spredde beina ørlite grann mer. – Jeg vil ha pikken din jeg, fyll meg opp! Hun tagg han. Så han dro ned bokseren og stakk den forsiktig inn, ikke helt, før han løftet beina hennes opp på skuldrene sine og lot pikken gli sakte ut og inn, men fortsatt ikke helt. Fortsatte å leke med henne. Hun klorte han på låret, ville ha han helt inn. – Du likte det der, sa han og fortsatte, før han tok en hardere tak, og den ene hånden skled opp til høyre bryst, tok en hardt tak og presset seg dypere inn i henne og hun kjente varmen spre seg enda mer i kroppen. Og like før hun kom, stoppet han. – Godt? – Himmelsk! – Snu deg da vel, han holdt blikket hennes, trykket et lett tak i brystvorta, og lot hånden skli nedover magen hennes og stoppet rett før. Hun snudde seg rimelig kjapp, var så klar for mer. Stilte seg på alle fire. Han dyttet henne ned og ba henne ligge, slappe av. Han spredde beina hennes og grep fast i hoftene. Gled inn i henne og fortsatte i samme tak, nesten helt inn, nesten helt ut. Hun måtte tigge, han likte visst at hun gjorde det. Den ene hånden skled ned fra hoftene hennes, klorte henne lett på ryggen og kysset henne hardt i nakken, knurret lett og hun digget det. Hånden han forsvant mellom beina hennes, via magen. Fingret henne mens han kjørte dypere inn i henne. Hele vekten av han over henne, så trakk han seg ut. – Jeg må bare holde igjen litt, sa han og ble stille, før han tok et hardt nytt tak, lente seg over henne og kjørte inn i henne, fingret henne, kjørte på, økte stadig takten. Hun kjente kroppen skjelve, venstrefoten skalv noe vannvittig, en varme hun ikke hadde kjent på lenge brant i kroppen. Hun var gjennomsvett og i det hun skulle til å synke sammen, brølte han inn i øret hennes og brått minsket takten og han sank sammen over henne. De ble liggene litt før han rullet av henne. – Faen, så godt! – Jaa, hun sukket fornøyd og ble liggende å glise. – Såpass?, smilte han. – Hva? – Du har det største gliset jeg noen gang har sett, sa han og blunket lurt til henne. – Ja, jeg har alltid det etter et bra knull. – Det er bra, sa han og de ble liggende tett i tett, kjente svetten renne og hun tørket bort en dråpe som rant nedover pannen hans. Litt senere satt de å tok en røyk, før han skulle dra. Klokken var langt over sengetid og begge skulle tidlig opp dagen etter. – Vi sees snart igjen, sa han. Hun lo en liten latter. – Jeg tenkte ikke nødvendigvis bare på sexen da, sa han og ga henne en klem, før han åpnet døren og gikk ut. – Kjør forsiktig hjem da. – Ja, jeg er dødstrøtt. – Jeg kommer til å sove urolig godt i natt. – God natt, vennen – Godt natt, sa hun og lukket igjen døren, og gikk rett til sengs.

Du når meg aldri igjen om jeg løper

gissgiss — Wed, 22 Jul 2009 01:19:53 +0000

Vi hadde hatt en hyggekveld med et vennepar. Film, potetgull, brus og annet knask. Det hadde vært en trivelig kveld, med mye latter og prat. Ute skylte regnet ned og den slitte leiligheten var kald. Jeg krøp inntil deg under dyna og du la hånden din vant på magen min. Strøk litt med tommelen og lukket øynene. Jeg stirret i taket, hørte at en bil nærmet seg ute på veien. Pfff, så var den forbi. Jeg lyttet videre til regnet som fosset ned, vinduet på gløtt. Du klarte ikke å sove med mindre soverommet var kaldt. Jeg frøs og stakk tærne mine inn under dyna di. Du sa ikke noe.
- Jeg fryser, hvisket jeg.
- Jeg kjenner at du er kald på tærne ja… Det er du jo hele tiden.
- Er jeg vel ikke. Ikke når jeg har sokker på. Ikke når jeg går, med mindre jeg er bløt i føttene. Jeg må skaffe meg noen nye sko forresten, svarte jeg. Ivrig etter å prate litt før natten senket seg fullstendig over oss, men jeg fikk ikke noe svar. Dermed ble jeg liggende å stirre i taket. Og jeg kjente frustrasjonen øke så kjapt at jeg satt meg opp og akte meg bort til enden av senga.
- Hva skal du?
- Jeg orker ikke å ligger her å være frustrert. Du sovner jo hvert øyeblikk uansett. Jeg hørte han sukket.

Jeg tuslet ut i stua. Jeg visste at jeg kom til å tenke. Jeg kjente meg selv altfor godt. Og når man tenker går ting til helvete.

You touch me like you care

gissgiss — Sun, 14 Jun 2009 00:01:00 +0000

En gang i tiden klarte vi ikke å slutte å ta på hverandre, drive hverandre til vannvidd. Mellom de myke, men saftige kyssene hvisket du meg i øret hva du ønsket å gjøre med meg. Og som om jeg ikke var kåt fra før, ble jeg enda mer lysten. Du hadde din egen måte å gjøre tingene på. En måte ingen andre hadde gjort, verken før eller senere.

Som den gangen vi var på langtur nedover E6en og du var like ved å kjøre av veien fordi vi kåtet hverandre så sinnsykt opp. Et eviglagt forspill som tok flere timer. Jeg aner ikke hvordan du fikk det til og hvordan du fortsatt får det til. Du kan gjøre meg kåt på et sekund ved å ta på meg, se på meg, snakke til meg på en spesiell måte. Jeg elsker den kåte stemmen din og den kan sende meg til himmelen alene.

Jeg vet ikke hva det er med deg, sannsynligvis noe ekstraordinært. Jeg pleier ikke å slappe av så fort med mennesker. Spesielt ikke ditt kjønn. Du er til tider altfor lik meg og på andre måter helt sinnsykt forskjellig. Jeg er vannvittig fascinert av deg og uendelig glad i deg. Husk det

When you try to hide whats in your head

gissgiss — Thu, 26 Mar 2009 02:22:56 +0000

Fantasien min spiller meg et puss når jeg innbiller meg at du vil fortsette spillet, men jeg er ikke keen på å inngå en allianse med deg en gang til. Jeg vil ikke tråkke i salaten en gang til. Jeg vil ikke sitte igjen alene, de gangene du drar ut av døren. Det hjelper ikke hvor mye du klemmer meg før du går. Det hjelper ikke at du holder meg lenge inntil meg og hvisker at du egentlig vil bli, fordi du er så forbanna lei av at historien skal fortsette der den slapp før vi møttes i kveld.

- Faen! Jeg banner for meg selv og er sint. Jeg kler ikke å være sint. Det er ingen som gjør det. Du har alt påpekt det.
- Du kler ikke å ikke smile, GissGiss, sa du og tittet alvorlig på meg.
- Jeg er ikke sint. Jeg er bare veldig, veldig skuffet, sa jeg med en sarkasmen ute av dimensjoner.
- Du er sint. Eller iallefall skuffet. Hva er du skuffe over? Du tittet meg dypt inn i øynene, der vi satt i hver vår ende av sofaen. Jeg lot hånden min gli over katten, før den trasket videre bort til jakken din, som du hadde slengt over tv-stolen. Hun murret fornøyd i det hun krøp inn det ene jakkeermet og la seg ned. Lukket øynene.
- Jeg er skuffet over meg selv.
- Hvorfor?
- Fordi. Jeg følte det var svar nok.
- Fordi er ikke et svar.
- Det gir jeg faen i. Kyss meg eller la være. Det er opp til deg.

Og du kysset meg. Du som sa du elsket det så hardt, du kysset meg så ømt. Og jeg ble mer sint på meg selv, for hver gang du gjorde det.

Oh, they do what they do, just to get through, there in the night.

gissgiss — Tue, 17 Mar 2009 00:18:32 +0000

Hun sto der hun alltid sto, når det kom en skygge gående over den åpne plassen. Hun sto bak en busk å tittet utover, mimret over en tapt tid. En epoke som hadde lukket seg og som overhode ikke fikk lov til å åpne seg igjen. Ikke på gløtt engang. Skikkelsen kom subbene over plassen med to hunder i bånd. På avstand var alt hun så en diger, rød jakke og vide, grå joggebukser. Det var ikke til å ta feil av. Kroppen hennes merket det før det gikk opp for hodet hvem det var.

See the guy along the road, who can he be?

Kroppen begynte å dirre, hun merket det ikke engang selv, før greinene fra busken raspet på hånden. Hun sto musestille. Betraktet skikkelsen som gikk den vante runden. Hva gjorde han oppe så sent? Hvorfor var han ikke inne? Tusen tanker fløy rundt i hodet hennes. Utenom én. En tanke hun nektet å slippe inn. Den tanken om hvor ødelagt hun hadde vært. Hvor langt nede hun hadde vært. Det var ét minne hun hadde store planer om å overse.

A heart will break, there in the night

Han stoppet opp et øyeblikk. Tittet rundt seg, for å se om noen fulgte med på han. Følte at noen overvåket han der han labbet etter hunden. Over gressplen, orket ikke følge grusveien. Med hodet fullt av deprimerende tanker, ble han stående å stirre uti luften. Det var da han hørte en lyd fra buskaset ti meter foran seg. Var det noen der? Han prøvde å se etter, men så ingenting. Det var for mørkt til å se noe og dessuten, hvilket normalt menneske sto i buskaset en søndagsnatt? Nei, det var sikkert et dyr. Vinden kunne det ikke ha vært. Det var jo ingen vind.

Så han henne? Hun sto musestille etter å ha tråkket på en kvist. Lyden hadde vært som å høre en rute knuse langsomt. Hun kunne ikke gå nå. Måtte bare stå å se på han. Få tankene over på hvor mye han ikke var verdt noe. Hun brukte alt hun hadde av overbevisningskraft, selv om det ikke funket. Faen! Hun bannet innvendig. Hun prøvde å nekte seg selv å tenke alle de gode tankene om han, prøvde å heller tenke på alt som ga henne glede. Men det nyttet ikke for øyeblikket. En tanke dukket opp i hodet hennes; hun var virkelig flink til å få seg selv knust.

Wait awhile he’ll turn around

Han gikk litt nærmere buskene. Prøvde igjen å se om det var noen der. Han følte på seg at de var noen der, selv om han ikke fikk det til å stemme. Hundene reagerte jo ikke engang. Han fiklet frem en røyk i fra lomma. Holdt begge hundebåndene i en hånd, mens han brukte den andre til å tenne røyken. Hundene trakk han vekk fra buskene igjen og han trasket etter. Tok et siste blikk på buskene, før han satte seg på en kald benk. Han orket ikke å gå inn igjen. Måtte la tankene få fritt spillerom en liten stund. Måtte få lov til å være seg selv.

And on a street in the heart of town, the lady in black she turns around

Idet han snudde seg og lot hundene trekke han avgårde mot en benk, falt den første tåren hennes. Hadde han tittet lenger, visste hun ikke hva hun skulle gjort. Hun kunne jo ikke akkurat hoppe frem og skrike hei heller. Nei, nå måtte hun gå. Tuslet sakte avgårde. Fortsatt bak buskene og bort til bilen.

Du vekker dæ sjæl og kjenner deg så aleine

gissgiss — Tue, 17 Mar 2009 00:06:04 +0000

Jeg husker i en annen tid, da jeg slapp å gå, men kunne sitte i vogn. Alle beslutninger ble tatt for meg, og jeg slapp å tenke selv. Den tiden det eneste jeg kranglet med mamma om var leggetiden og klærne lå fremme når jeg sto opp. Jeg ville bare ha biff å spise, så mamma sa at alt var biff. Det var den tiden løgn ikke eksisterte og man trodde alt var rosenrødt hele tiden.

Man trengte ikke prestere mer enn å bygge det fineste sandslottet og lykken var å blåse såpebobler. Det var da jeg klippet av alle tulipanene til bestemor rett under blomsten, fordi hunden til hun og bestefar hadde bursdag.

Nå er det regninger i hytt og pine, man må tidlig opp og man legger seg når man selv vil. Man må lage mat selv og det er ikke lenger noen som finner frem klær til neste dag. Derimot ligger de i et overfylt skap med en haug av halvskitne klær fra tidligere i uken foran. Det er ingen som vekker deg med et smil og god morgen, men en vekkeklokke piper deg i øret en kaldt, altfor tidlig morgen og om du i det hele tatt klarer å stå opp, stresser du ned til bussen, for å komme til jobb.

I helgene er det ikke lenger lørdagsgodis og pizza med familien, du sitter med venner, mens du heller i deg den femte ølen eller drinken på under halvannen time. Bestemor har ikke lenger ringt deg og spurt om dere skal lage boller på søndag.

Jeg ønsker meg tilbake der man slapp å tenke, og man trodde prinsen en dag ville komme på den hvite hesten. Jeg vil fortsette å tro på kjærligheten, vennskapet og at vintrene er like morsomme som sommeren.

But this time it was bigger.

gissgiss — Tue, 17 Mar 2009 00:02:38 +0000

Mørket senket seg over byen. En gjeng fugler kvitret litt for viltert i treet utenfor vinduet hennes, der hun satt med et glass rødvin å tenkte. Hadde trukket knærne opp under haken, mens hun hvilte glasset i høyre hånd og røyken i den andre. Tenkte.

Hun husker svært lite fra den natten. Hun vet at det var vilt. Villere enn hun har vært borti på lenge. Så intenst og vilt det bare kunne bli med akkurat han. Likevel følte hun seg vannvittig skitten etterpå. Hun hatet den følelsen, men likevel visste hun at det hun hadde gjort, hadde hun gjort fordi hun ville det. Iallefall det hun ville der og da. Hun hadde visst det på forhånd og hun hatet seg selv for det. Det ble alltid sånn når de møttes. Alltid. Det slo aldri feil. De klarte å tenne hverandre på en slik vill måte. Det var kun en natts begjær og et helvete å få han ut neste morgen.

Flere måneder etter lå hun i den samme sengen, med sin kjære. Det var allerede langt på natt når de hadde kommet seg i seng og begge var ufattelig trøtte etter en lang feiring av det nye årets innmarsj. Det var så uendelig deilig å bare ligge der. Krype inntil han, kjenne kroppen hans inntil sin. Småkile litt, sende noen små blikk. Murre. Hun hadde ingen andre i tankene. Var rett og slett for sliten til å tenke på noe som helst. Innemellom var det en forbannelse å tenke, derfor bare nøt hun nuet. Og ikke minst fordi hun følte at hun hørte til, på en merkelig måte. At hun akkurat da hørte til i livet. At hun var på rett vei, selv om hun var klar for å kjempe et par slag for å komme seg dit hun ville. For denne gangen var det noe større som lokket henne med seg. Noe hun ikke helt var klar over. Noe overraskende.

So I guess this is the ending of a beautiful mistake

gissgiss — Mon, 16 Mar 2009 23:56:03 +0000

Vi tok farvel ved gangfeltet. Jeg skulle krysse det, du skulle fortsette forbi. Jeg gikk raskt bortover uten å se meg tilbake. Jeg hadde sluttet med det når det gjaldt deg. Det ville bare føre med seg masse tanker og minner jeg var ferdig med for lengst. Etter å ha gått i mine egne tanker et par meter, hørte jeg at du ropte på meg.
- Hæ?, skrek jeg tilbake.
Du ropte på nytt, men var for langt unna til at jeg hørte deg, selv om jeg var ganske sikker på hva du sa.
- Sa du nettopp det jeg tror du sa?, ropte jeg.
- Ja!
- Hmm..
- Så hva blir det? Ja eller nei?
- Kanskje!
- Ja? Du begynte å krysse veien.
- Kanskje!, smilte jeg for meg selv og fortsatte hjemover. Jeg hørte du kom løpende bak meg.

Vi gikk hjem i stillhet. Begge visste at selv om jeg sa “kanskje”, betydde det “ja”. Vel inne slang du deg ned i sofaen av gammel vane. Vi hadde faste plasser. Du til høyre, jeg til venstre. Vi ble sittende å diskutere katter i en evighet, mens vi var på nære nippen til å røyke på oss kols. Innimellom ble det stille, før vi raskt gikk tilbake på samtaleemnet. Vi begge gjentok oss selv i det uendelige, uten at noen av oss reagerte på det. Du virket nervøs. Du klarte knapt å titte på meg. Var det samvittigheten din som stakk? Når du først tittet på meg, tittet du lenge. Som om det var så mye du egentlig hadde lyst til å fortelle meg. Men i frykt for å sprekke bobla vår, tittet du bort.

Det var jeg som kysset deg først. Aller mest fordi det virket som om du var i ferd med å trekke deg fra hele opplegget. Du svarte tilbake og jeg ble overrasket over hvor myke leppene dine var. Jeg kunne ikke huske at de var slik, mener selv å huske at før hadde de vært harde og firkantete. På en måte hadde det ikke gjort noe om du hadde trukket deg, på en annen måte hadde jeg gått rundt i flere dager å vært kåt uten at det fristet spesielt mye å fikse det selv.

På en-to-tre var vi inne på soverommet og du hoppet rett ut av klærne, som så mange ganger før. Mens jeg lot et og et plagg falle, sakte men sikker, lå du rett ut på senga, med staken i været og smilte.

Det startet igjen med kyssing og jeg ble igjen oppmerksom på de følsomme leppene dine. Du som likte det rått, var plutselig øm og forsiktig. Jeg kysset deg på halsen og lot hånden skli nedover brystet ditt, før jeg lot den lukke seg rundt skaftet. Jeg hørte den svake kurringen bak i halsen din og la merke til hvordan du virket overrasket. Imens kjærtegnet du brystene mine, før du borret fingrene dine inn i ryggen min, idet du var på vei nedover mot baken min. Videre fra baken og over hoftene mine, inn mellom lårene. Jeg lot deg mer enn gjerne få bedre plass og spredde villig beina fra hverandre. Det var godt. Det var deilig og i det jeg var på nippen til å nesten tigge deg om å trenge inn i meg, gjorde du netttopp det.

Det hele var så kjent, en så vant ting å gjøre. Vi hadde rytmen fra første stund. Likevel så utrolig annerledes. Hvordan du var over hele meg. Og når rutene var fulle av dugg og en salt svettedråpe fra pannen din traff meg, og jeg trodde det var over, hadde det så vidt begynt.

Vi elsket i flere timer. Hvor lenge er jeg usikker på. Når kroppene våre flettes sammen, tenker jeg ikke spesielt mye på tiden. For jeg vet at det kun er en sjelden gang, selv om jeg hver gang tar meg i å tenke at det definitivt ikke er siste gangen, bare at det blir lenge til neste. Du er fyrstikken og jeg esken og tilsammen smeltes vi om til en ild i senga. (Gud, for en ekkel klisjé!)

Og når jeg hadde skreket ut min ekstase og du hadde sprutet utover brystene mine og vi lå svette og blide, mens vi småsnakket, var alt som før.
- Vi tar en røyk før jeg går eller?
- Selvfølgelig. Jeg reiste meg opp og kastet bokseren til deg.

Mens jeg tente røyken, spurte du om jeg hadde noe forslag til unnskyldning for å komme sent hjem. Alt jeg satt å tenkte på var om jeg burde ha dårlig samvittighet eller føle meg brukt. I det du kysset meg lett på pannen og ba meg følge deg ut, selv om det var snakk om to meter til døren, bestemte jeg meg for at nei, jeg hadde fått fiksa meg. Jeg hadde ikke samvittighetskvaler ovenfor et menneske jeg ikke kjente (annet enn som henne).

Du kysset meg fort på kinnet, før du snudde kinnet ditt mot meg og jeg kysset deg. Tørt og lett. Måtte ikke sette spor, selv om jeg vet at jeg hadde gjort noe med deg. Det blir lenge til neste gang, tenkte jeg idet jeg vinket deg farvel ut gården.